.
Innspill til regjeringa:
Stortingsmelding om sosial utjevning og mobilitet, og andre relevante dokumenter.
Fra:
Landsforeningen 1001 dager, Stine Sofies Stiftelse, Jordmorforbundet, Landsgruppa av helsesykepleiere, Fagforbundet, WellFare/NTNU, Barnesykepleierforbundet, Jordmorforeningen, Norsk forening for allmennmedisin, Barnelegeforeningen, NSF-Spor, Rådet for psykisk helse, Landsforeningen mot seksuelle overgrep, Gjensidigestiftelsen, Sparebankstiftelsen DNB, Norsk Psykiatrisk Forening, Norsk Psykologforening, Hjernerådet.
Målsetting: Å gi alle barn en best mulig start på livet
Hva: Fra kunnskap til handling på alle nivåer
Kunnskapen om betydningen av barnets og familiens første tusen dager, og dermed også betydningen av den perinatale mentale helsen og familiers livsvilkår, må innlemmes i relevante kunnskapsgrunnlag, utdanninger, lovverk og andre sentrale føringer (retningslinjer, veiledere, strategier osv.). En helhetlig og samordnet innsats på tvers av sektorer og nivåer må få reell betydning for alle familiers opplevelse av å bli ivaretatt, uavhengig av familietype, kulturell bakgrunn og sosioøkonomisk status.
Hvorfor: Fordi vi kjenner til årsakssammenhenger og betydningen av forebygging
- Det er godt dokumentert at de 1000 første dagene er kritiske for barns helse og utvikling gjennom livsløpet, med konsekvenser for neste generasjoner
- De 1000 første dagene er en sårbar periode for alle foreldre, og ekstra sårbar for familier som har alvorlige/mange belastninger i livene sine. Foreldrestress, for eksempel på grunn av dårlige levekår, utenforskap, relasjonsproblemer, vold eller andre årsaker har stor innvirkning på både barn og parforhold.
- Familiestress som gir negativ utvikling for barn og familier bør forebygges ved at alle (vordende) foreldre og deres barn blir tilstrekkelig godt ivaretatt, tidlig nok.
Hvem: Hele samfunnet, og alle sektorer
Å sørge for at alle barn får en best mulig start på livet er en samfunnsoppgave. Offentlig sektor, brukerorganisasjoner, profesjonsorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner, KS, forskningsinstitusjoner, kompetansemiljøer, frivilligheten, privat sektor og myndighetene må samarbeide mer og bedre på tvers av fagområder, sektorer og nivå.
Hvordan: samordnet innsats, kollektiv handling og samskaping på alle nivåer
- Utforming må skje gjennom aktiv bruk av kunnskapstrianglet: Kunnskap fra klinikk, brukere og forskning. Brukerorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene på feltet skal spille en sentral rolle slik at endringene treffer best mulig – med barn og familiene deres i sentrum hele veien.
- Det bør utredes hvordan organiseringen av tjenestetilbudet og støtteordninger kan videreutvikles for å gjenspeile behovet for rask, tilgjengelig, og koordinert hjelp og støtte i «1000-dagers-perioden», ut fra prinsippet om proporsjonal universalisme. Tjenestetilbudet bør bygge på og koordineres rundt de universelle velferdstjenestene som møter alle og som har stor tillit i befolkningen (helsestasjonstjenesten og barnehagene).
- Statlig finansierte helsetjenester på alle nivå som ivaretar perinatal helse, er nødvendig for å unngå kutt i kommunale budsjett og sikre likeverdige tilbud, ut fra proporsjonal universalisme.
Når: Så fort som mulig, vi har ingen tid å miste.
Barns og neste generasjoners framtid skapes her og nå. Det er behov for sterke allianser og partnerskap mellom relevante og berørte aktører som kan beskytte og ivareta barnets 1000 første dager, slik at målet om samarbeid for å gi alle barn en best mulig start på livet kan oppfylles fullt ut.
