Vi ønsker alle en god start på livet for våre barn og familier, samfunnets viktigste gruppe. Det er 1001 (1000) dager fra unnfangelse til et barns to-års dag. Forskning viser at denne perioden er kritisk for barnets utvikling, og at denne tiden byr på et mulighetsvindu for foreldre da de er endringsvillige.

Hvorfor er det viktig at de kritiske 1001 (1000) dagene / tidlig investering får plass på partiprogrammet:

• De første 1001 dagene i livet er nøkkelen til livslang helse og velvære

Vi har tidligere ikke visst nok om hvor avgjørende den første perioden er, inkludert svangerskapet. Nå vet vi. Vi kan ikke lenger si at «tidlig innsats begynner i barnehagen» eller at «alt begynner i skolen», det er for sent. Tidlig innsats begynner før barnet er født! Livet skjer, også når man er gravid og ny forelder. Effektiv tidlig innsats er lett tilgjengelig hjelp og støtte gjennom denne kritiske perioden.

Hjernen dannes i magen og formes utenpå. Den er ekstremt plastisk i de første leveårene, noe som gjør den sårbar. Det er i denne perioden barnet knytter seg til sine foreldre og tilknytning etableres. Hjernen bygges av erfaringer i samspill med omgivelsene, og miljøet påvirker vår arv.  Hjernen påvirker alt i mennesket og alt mennesket gjør påvirker hjernen. I denne tiden legger vi selve grunnlaget for vår fremtidige fysiske og psykiske helse.

Vi anbefaler: folkeopplysning til gravide og nye foreldre slik at de har kunnskap om de kritiske 1001 dagene.

*Landsforeningen 1001 dager er medlem i Hjernerådet og skal delta aktivt inn i arbeidet mot en ny helsehjernestrategi som lanseres i 2025.

• En effektiv måte å utjevne sosiale forskjeller og øke sosial mobilitet

Denne banebrytende «nye» kunnskapen krever at vi tenker nytt. Ifølge OECD er Norge det landet i Norden som bruker minst penger på forebygging. Forskjellene fortsetter å øke og dette påvirker den mentale folkehelsen. Investering i tidlig barndom gir gevinst for samfunnet gjennom barnas senere deltakelse i skole og arbeidsliv, samt sparte velferdsutgifter.

Nobelprisvinner i økonomi, professor James Heckman analyserte i sin forskning et bredt spekter av livsutfall som helse, kriminalitet, inntekt, intelligens, skolegang og økning av mors inntekt når mor returnerer til arbeid.

«Den høyeste avkastningen i tidlig barndomsutvikling kommer fra å investere så tidlig som mulig, fra fødsel til fem år, i vanskeligstilte familier. Å starte i en alder av tre eller fire er for lite for sent, siden det ikke klarer å erkjenne at ferdigheter avler ferdigheter på en komplementær og dynamisk måte. Innsatsen bør fokuseres på de første årene for størst effektivitet og effektivitet. Den beste investeringen er i tidlig barndomsutvikling av høy kvalitet fra fødsel til fem år for vanskeligstilte barn og deres familier.»James J. Heckman, professor i økonomi og vinner av Nobelpris i år 2000.

Mye kan løses av helsestasjoner med rett kompetanse, ressurser og tid til å ta viktige samtaler, før og etter fødsel. De som strever, må få rask hjelp, ut fra hvor alvorlig det er. Det krever at helsestasjonene har personell, kompetanse og verktøy, men også et tett og godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Hvis ikke dette prioriteres, risikerer vi dårlig forvaltning av vårt helsebudsjett da problemene utvikler seg og «smitter» over på resten av familien.  Problemene kan da overføres til nye arenaer som barnehage, skole og senere arbeidsliv.

Vi anbefaler: en tverrpolitisk satsning i de kritiske 1001 dagene og en Stortingsmelding med dette som tema.

• Foreldrestøttene tiltak

Vi lever i en tid der stress og press regjerer. Å være mor og far i nåtid kan ikke sammenlignes med andre tider. Som nevnt, livet skjer også i denne sårbare perioden; tidligere traumer, sykdom og belastende livshendelser påvirker i stor grad familiens vel og ve.  Dette krever at vi tilrettelegger for foreldre, slik at vi øker sjansen for en god start for hele familien.

Til tross for at Norge har en av verdens beste permisjonsordninger, og barnehagetilbud så har psykiske helseutfordringer hos småbarnsforeldre de siste årene skutt i været. Stress, depresjon, angst, svimmelhet og utmattelse er gjengangere i diagnose for legemeldt sykefravær. Det økte sykefraværet ses helt fra graviditet og frem til barnet er 5 år, en spesielt viktig og kritisk periode for barns utvikling. Samtidig vet vi at det er i nettopp denne perioden forebyggende arbeid er spesielt effektivt. Familier som møter på utfordringer på temaer som psykisk uhelse, søvn, økonomi, ernæring, parforhold, vold, rus, alvorlig syke barn og andre belastende livshendelser trenger praktisk og emosjonell støtte. For å forhindre at utfordringer blir til livslangt forhold med kommune- og/eller spesialisthelsetjenesten er det vesentlig lavterskeltilbud er lett tilgjengelig og at kunnskapsnivået øker hos helsepersonell.  

Vi kan gjøre mye mer for å forebygge vold dersom vi investerer i arenaer som når ut til foreldre som trenger støtte og veiledning i foreldreskapet. Dersom et barn har vokst opp med fysisk eller psykisk straff, kan denne foreldrestilen fortsette når barnet selv blir forelder. Når vi vet at traumer kan endre vår genetikk, at psykiske helseproblemer kan arves, og at uheldige holdninger speiles, må vi gjøre mer for å forebygge.

Vi understreker derfor viktigheten av å prioritere foreldrestøttene tiltak der helsepersonell får gå på hjemmebesøk til familien. Tillit og tid er avgjørende. Det er bred enighet innen forskning hva angår hjemmebesøks programmer, det fungerer. I Oslo (Nordstrandhjelpen) viser de til svært gode resultater. Effekten av dette tiltaket har ført til en markant nedgang i henvisninger til sped- og småbarnsteamet (spesialist). Den lokale BUPen ser også at tallene flates ut og at de ikke har samme oppgang i henvisninger som andre bydeler.

Vi anbefaler: Hjemmebesøksprogram i kombinasjon med lett tilgjengelig lavterskelhjelp.

*Landsforeningen viser til lavterskel hjelp for hele familien. Modeller som for eksempel Stangehjelpen, (Oslohjelpen, Trondheimshjelpen) Bluesmothers og Barneblikk i kombinasjon med hjemmebesøksprogrammer som Nye familier og Sammen på vei. Dette vil gjøre samarbeid mellom instanser, samt gjøre interkommunalt samarbeid lettere, noe som igjen vil frigjøre ressurser.

• Identifikasjon av dem med utfordringer og rett hjelp til rett tid

Psykisk helse er ikke ivaretatt i dagens svangerskaps-, fødsel- og barselomsorg. Med kort liggetid på barsel får kommune-Norge mye å gjøre med lite kunnskap og ressurser. Til tross for gode velferdsordninger er psykiske utfordringer prevalent, også i Norge. Under pandemien hadde én av tre barselkvinner alvorlige symptomer på depresjon. I 2018 var tallet én av seks. Psykiske utfordringer er den vanligste komplikasjonen som oppstår som følge av en graviditet, fødsel og barseltid, vårt helsesystem ivaretar ikke denne målgruppen i dagens system.

En rapport fra NKVTS viser at én av fem kvinner har opplevd vold og overgrep. Dette må sees i sammenheng med kvinner som har blitt utsatt for fysisk, emosjonell og/eller seksuell mishandling har 80% større sjanse for å utvikle en fødselsdepresjon. Det har også vært en kraftig økning i antall unge jenter med spiseforstyrrelser. Belastende livshendelser medfører en høy risiko for psykiske utfordringer i reproduktiv sammenheng. Mental helse må sees i et livsperspektiv, fra vugge til vugge.

Dersom uidentifisert og ubehandlet kan utfordringer få store konsekvenser for hele familien. Verdens helseorganisasjon (WHO) har laget gode anbefalinger for å fange opp denne gruppen tidlig. De har også laget retningslinjer på hvordan disse kan inkorporeres i eksisterende helsesystemer. Norge har ikke pålagt identifikasjon (screening). Forskning viser også at en betydelig andel kvinner får ikke behandling for sine utfordringer, dersom de blir identifisert.  Med tidlig identifisering kan mye lidelse unngås, da mange utfordringer kan løses i primærhelsetjenesten.

Et krafttak for kvinnehelse og familiehelse vil derfor være å innføre krav om tidlig identifikasjon(screening) av psykiske utfordringer.

*Landsforeningen 1001 dager sitt styremedlem Professor Malin Eberhard-Gran (UIB) kan gi en grundig innføring i temaet om behov.

• Samfunnsøkonomisk lønnsom investering

Seniorbølgen, mangel på helsepersonell, økonomiske nedgangstider (for familier) og en urolig verden. Omsorgsarbeidet er viktigere enn noen gang og ettersom fødealder går opp, kan kvinner ende opp i en omsorgsspagat der de må gi omsorg til både sine barn og sine foreldre samtidig. Samfunnet trenger at kvinner er friske slik at de kan utføre både omsorg og arbeid uten at det går på bekostning av egen helse. Vi trenger politiske føringer som tilrettelegger for dette.

For å unngå høyt ressursbruk i spesialisthelsetjenesten må vi satse universelt og finne dem som har utfordringer tidlig. Det gjør vi ved å investere lokalt, der mennesker bor, slik at hjelpen kan komme tidlig og på et lavt nivå som mulig. Parallelt må dem som har behov for spesialisert hjelp få tilgang til dette uten ventetid og hjelpen må være kunnskapsbasert, noe den ikke alltid er i dag. En depresjon i forbindelse med fødsel behandles som en vanlig depresjon. Forskning viser nå at dette ikke er god nok  helsehjelp, situasjonen er naturligvis preget av at en kvinne har gått gravid og født et barn. Mor, barn(a) og partner – påvirker hverandres helse, familien må derfor sees som én enhet.

En rapport fra London School of Economics (LSE) viser det er samfunnsøkonomisk kostbart å ikke investere i psykisk helse i denne fasen av livet. Hele 72% av kostnadene rettes mot barnets fremtid. Økonomer fra Universitetet i Bergen (UIB) presenterte nylig ny forskning en sterk sammenheng mellom foreldres og barns psykiske helse på befolkningsnivå. I familier der minst én av foreldrene har hatt en psykisk sykdom i ung voksen alder, er risikoen 40% større for at barnet blir deprimert i tenårene. Studien fra UIB viste at enkle tiltak til rett tid reduserte sammenhengen mellom barn og voksen med hele 40%.
Hvis mor er stresset, deprimert eller har angst under graviditeten, kan det øke risikoen for atferdsvansker hos barnet i oppveksten, ifølge en ny studie.

Vi anbefaler: En forebyggingspakke rettet mot barnets (familiens) første 1001 (1000) dager.

*Landsforeningen skal ha et arrangement i Hjerneteltet under Arendalsuka. Vi har invitert forsker Anette Bauer som laget den samfunnsøkonomiske LSE rapporten til å delta. Mer informasjon vil være tilgjengelig snart.

Prosjekt «oss» – alle partier må med

Depresjon og psykiske utfordringer er landets dyreste folkesykdom. Skal vi snu tallene må vi rette fokus mot de formative årene, forebygging må begynne før fødsel.

For mer informasjon kontakt:

Lena Yri Engelsen

Generalsekretær Landsforeningen 1001 dager

lena@landsforeningen1001dager.no

+47 4055 4002

*I dag omtaler vi spekteret for «fødselsdepresjon». Dette gir lav status og medfører at resurser ikke finner hverandre. Vi anbefaler å bruke: psykisk helse i perinatalperioden, perinatal mental helse er et overordnet begrep som inkluderer hele spekteret og inkluderer dette svangerskap, fødsel og barsel.  Se figur under.