Tekst: Malena Chronholm Bøyesen Jordmor og psykiatrisk spesialsykepleier Foto: Kristin Bøyesen
Identitet
Å bli forelder er en omveltende livshendelse. Som regnbueforelder kan du møte utfordringer som er spesifikke for foreldrerollen, som søvnmangel, kroppslige forandringer og en ny identitet. Men for skeive personer som blir foreldre, kommer det ofte i tillegg flere lag av stress og sårbarhet.
Svangerskapet kan vekke dype eksistensielle spørsmål: Hvem er jeg nå? Hvem får jeg lov til å være? Hvordan samfunnet oppfatter graviditet kan også ha stor innvirkning på opplevelsen av egen identitet. Forventningene til hvordan en gravid kropp skal se ut, høres ut og oppføre seg, er ofte forankret i cisnormative og heteronormative idealer.
Det kan være beroligende å vite at de fleste foreldre, selv cisheteronormative typer, ofte føler at de «fake it til you make it». Det første barnet er alltid litt av en prøvekanin.
Kroppslige endringer kan også skape en følelse av fremmedgjøring i forhold til egen kropp, uavhengig av tidligere kjønnsidentitet og seksuell orientering. Kroppen forandrer seg raskt på måter som kan være både fysisk og psykisk krevende. For alle gravide kan kroppen oppleves som fremmed og ikke lenger som «ens egen». For gravide transpersoner og ikke-binære kan dette innebære en konflikt mellom kropp og kjønnsidentitet. Men noen ganger er det ikke selve kroppen, men samfunnets konstruksjon av kjønn, som skaper deler av konflikten. En studie på gravide transmenn (Dakkak et al, 2022) viser at helsepersonells behandling av deres gravide kropp økte kjønnsdysfori mer enn selve graviditeten gjorde.
Men regnbueforeldre risikerer ikke bare å bli utsatt for eksplisitt fobi mot legning eller kjønnsidentitet. En mindre synlig side av opplevelsen er de mikroaggresjonene mange skeive foreldre møter i hverdagen.
Mikroaggresjoner
For mange kan det å være regnbueforelder innebære en balansegang mellom å være seg selv og å møte samfunnets forventninger. Normene for at en forelder er cis, heteroseksuell og biologisk knyttet til barnet kan føre til en følelse av utenforskap, eller gi opphav til spørsmål og kommentarer. For skeive foreldre blir det tydelig at de ikke bare må ta vare på barnet sitt, men også navigere i et samfunn der deres familieform stadig blir satt spørsmål ved.
Mikroaggresjoner er subtile, ofte ubevisste uttrykk for fordommer eller diskriminering. Det kan være kommentarer, blikk eller antakelser som speiler normer rundt kjønn, seksualitet eller familiekonstellasjoner. For eksempel kan en helsesykepleier spørre «hvem er den egentlige mammaen?» til et lesbisk par, eller et skjema på helsestasjonen har kanskje bare plass til «mor» og «far». Omgivelser kan også kommentere graviditeten som «rar» eller «modig». Slike detaljer kan virke små, men de sender et signal om at den skeive familien ikke helt passer inn.
For nybakte, skeive foreldre kan disse gjentatte, små hendelsene føre til følelser av usynliggjøring, utenforskap og skam. Når foreldreskapet burde preges av trygghet og tilhørighet, kan mikroaggresjonene skape en opplevelse av å måtte forsvare sin rett til å eksistere som familie. Dette kan i sin tur ha negativ innvirkning på den psykiske helsen og redusere viljen til å oppsøke helsehjelp eller delta i foreldregrupper. Å synliggjøre og møte mikroaggresjoner handler derfor ikke bare om den enkelte som opplever dem – det handler om å skape trygge og inkluderende rom for alle foreldre, uavhengig av kjønn, seksualitet eller familiestruktur.
Mikroaggresjoner kan sammenlignes med vanndråper. Én dråpe er mulig å ignorere, kanskje også den andre og tredje. Men utallige dråper på samme sted kan til slutt uthule selv stein. En langvarig opplevelse av gjentatte mikroaggresjoner kan føre til at kroppen går i konstant beredskap. Denne typen vedvarende belastning kalles minoritetsstress.
Minoritetsstress
Minoritetsstress er ingen offisiell diagnose, men beskriver den langvarige psykologiske belastningen som oppstår ved å leve i et samfunn der ens identitet blir stilt spørsmål ved eller marginalisert. For skeive, transpersoner eller andre som bryter med normene, kan dette komme til uttrykk i alt fra åpenbare fordommer til subtile mikroaggresjoner.
Studier viser at lesbiske, bifile og transpersoner opplever økt fødselsangst (Malmquist et al, 2019). Det er ikke bare på grunn av selve fødselen, men også på grunn av frykten for å bli møtt med fordommer eller krenkelser knyttet til sin identitet. Denne frykten skaper en konstant årvåkenhet overfor potensiell diskriminering eller mangel på forståelse fra omgivelsene.
Minoritetsstress påvirker både psykisk og fysisk helse, og kan være spesielt tung å bære under graviditet eller i den første tiden som forelder, når både kropp og følelser allerede er i ubalanse. Men minoritetsstress handler ikke bare om hva andre gjør eller sier. Over tid risikerer de ytre normene å bli til indre stemmer. Det er en prosess som kalles internalisering.
Internalisering
Internalisering handler om å ta inn samfunnets normer og fordommer så dypt at de begynner å føles som ens egne tanker. Når omgivelsene gang på gang signaliserer at «ekte» foreldreskap ser ut på en bestemt måte (mor, far, biologisk barn), kan man som skeiv, trans eller ikke-normativ forelder begynne å tvile på sin egen verdi, sin tilhørighet eller sin evne som forelder. Man kan for eksempel stille seg selv spørsmål som:
«Kommer barnet mitt til å ta skade av å ha to mødre?»
«Er jeg egentlig en forelder hvis jeg ikke har født barnet?»
«Burde vi holde en lav profil så vi ikke skiller oss for mye ut på helsestasjonen?»
Disse tankene er et resultat av normer vi har lært å leve med helt siden barndommen. Når de dukker opp midt i graviditeten eller småbarnsperioden, kan de vekke skyld, skam eller en følelse av ensomhet. I verste fall kan internaliseringen føre til at man unngår viktige støttetiltak, trekker seg unna andre foreldre eller begynner å tvile på sin rett til å ta plass.
Å bli bevisst på internaliseringen er et første steg mot å bryte dens makt. Internalisering er fullt ut rasjonelle reaksjoner på det å ha levd under konstant tvil, mikroaggresjoner og minoritetsstress – fordi samfunnet ennå ikke fullt ut anerkjenner og bekrefter regnbuefamilier.
Ved å sette ord på disse opplevelsene, søke støtte i skeive fellesskap og stille krav om endring i helsevesenet og støtteordninger for foreldre, er det mulig å begynne å gi slipp på de indre, kritiske stemmene. Det kan redusere følelsen av ensomhet og styrke deg i rollen som forelder.
Behov av et trygt og inkluderende miljø
For regnbueforeldre er det, på grunn av det som er nevnt ovenfor, ekstra viktig å føle seg sett og bekreftet i sin familieformasjon. Å kunne speile seg i andre regnbueforeldre, å bli møtt med respekt i helsetjenesten, og å se sin familiestruktur normalisert i bøker, media og foreldreutdanning, reduserer minoritetsstressets effekt. Å kunne si: «Dette er ikke mine tanker. De kommer utenfra» er i seg selv en form for motstand.
Å ha et sterkt sosialt nettverk er også avgjørende. Det kan handle om å finne fellesskap der man føler seg forstått og akseptert. Alle foreldre, uavhengig av kjønn, seksualitet eller familieform, har rett til å føle seg trygge, stolte og hjemme i sin foreldrerolle. Organisasjoner som foreningen FRI, RFSL og Queer Doula Network tilbyr nettverk og støttegrupper for regnbuefamilier, noe som kan være en verdifull ressurs.
Å bruke inkluderende språk og være bevisst på de spesifikke behovene regnbueforeldre har, kan gjøre stor forskjell i opplevelsen av graviditet og fødsel. For transpersoner kan det være særlig viktig å ha tilgang til en queer doula – en støtteperson som er bevisst på og respekterer ens kjønnsidentitet og erfaringer. En slik doula kan være en uvurderlig støtte under graviditet og fødsel, og bidra til å skape et trygt og inkluderende miljø.
Oppsummert
Det er viktig å ha tilgang til ressurser og støtte for å håndtere både følelsesmessige og praktiske utfordringer. Hvordan skaper du et miljø som hjelper deg med dette? Å søke støtte fra queer-grupper, nettverk eller organisasjoner som fokuserer på reproduktiv helse kan gi følelsesmessig støtte og praktisk informasjon. Å føle seg anerkjent og akseptert som forelder er viktig for velvære både under og etter svangerskapet. Husk at du er ekspert på det som gjør deg trygg.
Malena Chronholm Bøyesen
jordmor og psykiatrisk spesialsykepleie
Litteraturtips
«Queer conception» av Liam L Kali
«Babymaking for everybody» av Ray Rachlin og Marea Goodman
Tips og lenker
Foreningen FRI – Regnbuefamilier – skeive med barn
https://www.friosloviken.no/aktivitetsgrupper-skeiv-oslo-viken/regnbuefamilier/
RFSL – Tips och länkar för blivande och nyblivna föräldrar
Queer Doula Network
https://queerdoulanetwork.com/
Referenser
Dahl, B. (2015). Queer challenges in maternity care: A qualitative study about lesbian couples’ experiences [Doctoral thesis, University of Bergen]. Bergen Open Research Archive. https://hdl.handle.net/1956/9621
Dakkak, M., Chiakpo, E., & Tauches, K. (2022). Perinatal care of transgender patients, adolescent patients, and patients with opioid use disorder. American Family Physician, 106(6), 608–611.
Malmquist, A., Jonsson, L., Wikström, J., & Nieminen, K. (2019). Minority stress adds an additional layer to fear of childbirth in lesbian and bisexual women, and transgender people. Midwifery, 79, 102551. https://doi.org/10.1016/j.midw.2019.102551
